Reduser husets energibehov
Spar strøm
Spar penger
Spar miljøet
Tiltak som gir energibesparelse
Etterisolering av yttervegg
Utføres primært fra utsiden av bygget, og på “kald side” av ytterveggens dampsperre. Hvis det isoleres fra innsiden, anbefales det max. 50mm isolert påforing på innsiden av dampsperren (varm side) Denne løsningen kalles ofte “inntrukket dampsperre”, og er god fordi den tillater penetrering av innvendig platekledning uten å punktere dampsperren. Dette er praktisk ved oppheng av speil, flatskjerm, samt trekking av skjult elektrisk anlegg i påforingen.
Du har kanskje vurdert å skifte ut den gamle, slitte trekledningen på huset ditt? Ved skifte av utvendig trekledning, har man en glimrende mulighet til samtidig etterisolere eksisterende yttervegg og etablere ny vindtetting før man til slutt monterer ny trekledning på ytterveggen. I mange tilfeller kan man fortsatt benytte den gamle mineralullen i eksisterende bindingsverk. Det viktigste er at mineralull-platene er “fast i fisken” og avslutter tett inntil bindingsverket på alle sider. Likevel anbefaler vi å skifte ut den gamle isolasjonen med ny moderne mineralull, fordi det ikke lar seg gjøre å fastsette isolasjonsegenskapene til gammel mineralull ved energiberegning.
Ved energiberegning av huset legger man inn tallverdier som representerer isolasjonens termiske egenskaper. Ved å fjerne den gamle isolasjonen og re-isolere med ny moderne mineralull, er man sikker på at isolasjonens termiske egenskaper stemmer overens med de tallverdier som produsenten deklarerer. Dermed får man også et riktig resultat av energiberegningen.
Hvis du etterisolerer alle bygningsdeler riktig i henhold til dokumentert energiberegning, vil du minimere varmetapet fra yttervegg, gulv og tak betydelig. Tette-arbeidet i etterkant av isolering spiller også en stor rolle for reduksjon av luftlekkasje og dermed varmetap. Det er meget viktig at det tettes forsvarlig med både dampsperre på varm side og vindsperre på kald side, i overgang mellom yttervegg og dører og vinduer.
Etterisolering av taket
Hvis du skal benytte eksisterende tak, erstattes gammel mineralull med moderne isolasjon fra innsiden. Det isoleres med tykkelse tilsvarende bredden på taksperrene. For å oppnå tilfredsstillende isolasjonstykkelse, må man ofte fore ned taksperrene slik at man kan legge i mer isolasjon. Også for tak anbefales det 50mm påforing på innsiden av dampsperren, slik at man kan penetrere himlingen uten å punktere dampsperren. Praktisk for skjult elektrisk anlegg og oppheng av taklamper, osv.
Påforingen kan gjerne krysslektes på tvers av sperrene, for å minimere kuldebro. Best isolering får man med et uavbrutt isolasjonssjikt.
Basert på tidligere erfaring må man ofte isolere taket med 30-40cm tykkelse for å tilfredsstille resultat av energiberegning. Taket er en bygningsdel med høyt varmetap, derfor lønner det seg å isolere mest mulig her.
Mange bestemmer seg for å heve taket når de først skal igang med etterisolering. Ved å heve taket får man plass til tilstrekkelig mengde isolasjon, og i mange tilfeller kanaler til balansert ventilasjonssystem. Balansert ventilasjon er også et svært godt tiltak som bedrer inneklima, og reduserer luftlekkasjer fra naturlig ventilasjon (lufteluker).
Utskifting av vindu og ytterdør
Gamle vinduer og dører har et høyt varmetap, og fører til unødvendig “fyring for kråka”. Du merker kanskje at det trekker kald luft fra karmen på dine gamle vinduer i dag. Dette skyldes som regel at tetningslisten på vinduet er gammel og ikke lenger gjør jobben sin med å stoppe luftlekkasje, videre kan tette-arbeidet mellom karmen og ytterveggen være av så gammel dato at også denne svikter og slipper inn uønsket kald trekk.
Glasset i vinduet er selve isolasjons-barrieren mellom varm inneluft og kald uteluft. gamle vinduer har som regel enkelt eller dobbelt glasslag, mens nye moderne vinduer har tre lags glass, i tillegg til at rammen er bygd opp av materialer med lav varmeledningsevne.
Å skifte til moderne vinduer og dører er en av de mest energibesparende tiltakene du kan gjøre.
